Torsdag 6.september 2018 arrangerer vi:

 

Geologisk kveldsvandring

på Slagentangen.

 

Et samarbeid mellom Vestfold geologiforening og Tunsberg Historielag.

 

Torsdag 6. september kl. 17.oo fra P-plass ved Esso.

Guider: Henrik Heyer og Dagfinn Trømborg

 

Hele Skandinavia var dekket av ei sammenhengende iskappe for 20 000 år siden. Den nådde på det meste ned til Midt-Jylland. Derfra smeltet isen bort, til hele Skandinavia var isfri for rundt 7000 år siden. Hele tida, under isens tilbakesmelting, ble steinmateriale i alle størrelser, fra hus- store blokker og ned til sand og leire, røsket løs fra fjellgrunnen under breen, og fraktet både på og inne i isen og med smeltevannselver under isen, fram til bre-kanten.

 

Ved brekanten bygde det seg opp en rygg av løsmasser så lenge den lå på samme sted, mens under rask tilbakesmelting så ble løsmassen fordelt tynt over et stort areal. Imens ble det mange forverringer av klimaet, så avsmeltinga bremset opp, og breen stoppet i tilbaketrekninga. Da iskanten hadde smeltet tilbake til Vestfoldkysten ble klimaet kaldere, og det ble ei pause i avsmeltinga da iskanten sto over Tjøme, for 14 000 år siden, ved Slagentangen for 13 000 år siden, og langs Vestfoldraet for 12 600 år siden.

 

Her, på Slagentangen, ble ryggen av løsmasser liggende under vann fordi havet da sto 200 meter høyere enn nå, men ettersom tida gikk sank strand-linja, helt til bølgene tok til å vaske i morenemassene. Da ble sand og leire i avsetningen vasket løs og skylt ut i fjorden. Derfor finner vi nå en helt rein rullesteinsmasse her ved strandkanten. Hovedtransportretningen i breen under det meste av siste istid var fra nord mot sør. Ser vi nermere etter,finner vi mye stein fra terrenget like nord for oss: rombeporfyr fra Åsgårgstrand, Borre, og Horten, kalkstein fra fjord-området nord for Horten, og granitt fra Hurumlandet. Særlig rombeporfyr opptrer i mange lokale, karakteristiske varianter i Oslofeltet, og mange av de er, også som rullestein, lett å knytte til steder der de forekommer i fast fjell.

 

Vi finner også mye langtransportert materiale, kanskje fra østsida av Oslofjorden, og fra Osloområdet, feks. fra Krokskogen og Nordmarka. Vi legger også merke til at vi mangler rullestein av larvikitt her.